og

jeg føler italia og/eller facebook har ødelagt kreaviteten min... og det er rart, og jeg savner å blogge, men føler ikke jeg har så mye å komme med... jeg begynner å få litt ytryngsangst, som i frykt for å skrive her og kvier meg på å skrive mail og meldinger, og ting blir litt definitive når man skriver dem ned.
men jeg har en ny start (jeg er fri), imorgen begynner jeg på ny (tulle)jobb, og jeg er her for meg selv og ingen andre...selv om det ikke er helt sant, jeg er aldri noen steder helt alene, bare for meg, eller ihvertfall nesten aldri... men det er litt fint og.
nå skal jeg ut på cafè med mamma og pappa, og vi skal drikke kruttsterk kaffe (har bare drukket 3 kopper (norsk) kaffe idag), og se på rare italienre som målfast går mot et eller annet (tomheten...?).
babysteps

ps:
Alven? du kommer aldri til å være mamma alene, ok? i verste fall får du ta med deg bånet og ta mammaperm hos meg så skal jeg passe på å formere meg når du gjør det så kan vi blir rare på samme tid...hahahaha.. eller så kan jeg bare være supertante, og vugge på ungen når du er trøtt og bare vil sitte å stirre litt i veggen alene... så skal vi ta med barnet langsmed sjøen og vi skal puste salt luft og barnet skal kjenne frihet og trygghet, for du blir en god mor...