og

jeg tenker på deg... veldig, jeg savner deg, kjenner jeg deg? det vet jeg ikke, men jeg drømmer, og drømmer er sterke og jeg tenker at jeg skulle likt å ha deg her nå.... eller meg der hvor du er.... og det innebærer mye, det å drømme, det innebærer at jeg risikerer å , enda en gang, sitte igjen alene i et kaldt rom med et blødende organ på gulvet, det blør for det har vært tråkket på... men nå, nå er det fikset, man ser arrene, men jeg håper og tror at man ikke skal la seg påvirke for mye av (dårlige) erfaringer, jeg er redd, og kanskje håper jeg mer enn jeg tror, men det er det jeg gjør nå: håper tror og ønsker... for å ikke snakke om at jeg drømmer... og av alle disse tingene er det kanskje håpet som tar knekken på en... håpet er det som holder deg i live...men det er også det som holder illusjonene i live... og jeg har mange ganger store vanskeligheter med å skille virkelighet fra drøm, virkelighet og drøm fra illusjon... på godt og vondt... men jeg håper at drømmen blir (ihvertfall litt) sann... jeg håper at vi deler drømmen... at våre drømmer sammenfaller... eller er du en drømmeløs person....?
akkurat nå (og i den siste tiden, og i nærmeste... og hvem vet, kanskje i så nær framtid) er du, på godt og vondt, stor del av min drøm, du er min knagg som hindrer i at jeg faller på gulvet... og det kan godt hende at jeg ikke faller på gulvet hvis knaggen ikke er der, eller at jeg ikke tar så mye skade av det( fallet altså, kanskje børster jeg bare av meg støvet og går videre, men jeg liker knaggen, jeg liker drømmen, jeg liker deg, og derfor satser jeg mye (men ikke alt, for det tør jeg ikke, tilgi meg, men fortiden spøker) på disse kortene, dine kort, mine kort, ingens kort, våre kort, spørsmålet er: hvor står du i alt dette?